Fattigdommen og statsbudsjettet

Dagene går sakte fremover. Prøver å holde humøret oppe, selv om jeg ikke får trimmet skrotten noe videre for tiden.

Statsbudsjettet som er lagt frem er da av noe interesse. Der jeg med skrekk og gru oppdager at pelsdyrnæringen får 100% mer i støtte, enn organisasjoner som jobber for dyrevelferden!! Utrolig. Virkelig helt utrolig!

Vi som er aleneforsørgere får reduserte skattefradrag for vår aleneforsørgertilværelse. Redusert i form av at det ikke øker, slik alt annet øker i samfunnet - pris på varer og tjenester. Som for eksempel barnehageprisene.
Og de som sukker og sier at disse alenemødrene bør holde kjeft, skal selv holde kjeft. For det første er det ikke bare mødre som er alene. Det finnes mange fedre i samme kategori, aleneforsørgerkategorien.
NRK-lisens og kommunale avgifter tar ikke hensyn til at man kun har en inntekt i husholdningen. Tvert imot. Vi betaler like mye som en familie med to inntekter (dette er forøvrig urettferdig for alle enslige, også de uten barn, med bare en inntekt i husholdningen).
På toppen av det hele er visst barnetrygden frosset fast en gang på nittitallet. Det ser ikke ut til at nåværende regjering heller ikke har noe intensjon om å tine den for så å heve den. Er man redd for at folk som putter barnetrygden på sparekonto til poden, skal få for mye, så kan man jo behovsprøve den. Men hvem politiker tør ta fra de som har mer enn nok fra før, "gratis" penger? Ingen. 

Barnepensjonen sønnen min på 14 år får, som en følge av at far ikke lever, skattlegges så det holder. Mens en tilsvarende tenåring, som "bare" har skilte foreldre, får sitt bidrag fra far/mor uten å betale så mye som en krone i skatt.
Altså, får sønnen min 2500  kr, og kameraten hans det samme fra sin mor eller far (avhengig av hvem som har høyest inntekt), så avkortes sønnen min sine 2500 kr med noen og tyve prosent i skatt, mens kameraten beholder sine 2500 kr helt uten noen form for avkorting.
Sa du rettferdig? Tror ikke det. MEN, noen må finansiere skattekuttene til folk som har mer enn nok fra før. Så bare la 14 åringen betale!! Og alle andre barn som har mistet en eller begge forsørgere i form av dødsfall. La dem betale, de klager ikke så høyt og massivt så der kan man bare kjøre over. 

I statistikkene over de som har lavest inntekt, befinner aleneforeldrene seg, sammen med bla uføre og innvandrere. Vi snakker om fattigdom i dagens Norge. 
Jeg husker så godt da Siv Jensen kom med forslag om en slags nasjonal dugnad, for å hjelpe folk ut av den norske fattigdommen. Som hadde vokst under Stoltenberg regjeringen.
Siv sin dugnad var nok mer et skarpt skyts mot de som satt i posisjon, den gang man faktisk hadde fattigdom på dagsordenen. Da satt Siv i opposisjon og foreslå en pengebruk ingen hadde sett maken til - og da også på fattige i dette landet. 

Det har vært latterlig stille fra den kanten, og det har det vært siden FrP og Høyre selv kom i posisjon til å bestemme. De gjøre ingenting for å avhjelpe. 
For det er faktisk å gjøre noe, det å ikke gjøre noe. Lar man barnetrygden være som den alltid har vært, da har man gjort noe. Lar man fradrag for aleneforeldre stå urørt, vel da har man også gjort noe. I negativ retning for den enkelte. Men, det blir jo mer til fordeling andre steder i samfunnet. Som feks skattekutt til ja, som nevnt så ofte før - de rikeste av oss. 

Ikke det at venstresiden var noe bedre. Tvert i mot.
Derfor var det sånn sett, akkurat det samme hva jeg stemte ifht disse sakene, ved valget som var nå nylig.
Det ble andre ting enn fattigdommen som bestemte hva jeg skulle stemme. Det synes som om alle partier er enige om at fattigdomsspørsmålet er noe de lar ligge. Ikke viktig. Og stemmene fra gruppene som lever i fattigdom, er ikke så sterke. Så da så...

Har forøvrig sett i diverse debatter at der er flere og flere som ikke tror der finnes fattigdom i Norge i dag. For alle får hus og mat, mener de. Da er det bra nok. De mener man skal sammenligne fattige i Norge, med hvordan folk har det i SKIKKELIG fattige land, og ikke med Norges øvrige innbyggere. Da er det jo på grensen til at hvis man får et par poteter per dag, så er det bra nok. Sammenlignet med feks fattige i Afghanistan. Ignoransen på området er ufattelig til tider.

Disse som ikke tror vi har et fattigdomsproblem i Norge,  kunne jo snakket med barn av fattige foreldre. De kunne fortalt om sult, dårlige sko, for små klær. Utestengelse fra organiserte aktiviteter. Manglende deltakelse i bursdager og på skoleavslutninger (som faktisk enkelte foreldre går i spissen for å gjøre til et arrangement med inngangspenger i form av lærergaver, bidrag til totalt unødvendige matserveringer osv). 
Jeg tror forresten det var foreningen Voksne for Barn som hadde en kampanje vedrørende dette. Hvor barn fikk snakke om fattigdommen de lever i. 

Hvorfor skal vi bry oss? Vi som har nok? Hvorfor skal vi være med på å løfte denne gruppen ut av sin fattigdom? Jo, for det første av medmenneskelige hensyn. For det andre er det god samfunnsøkonomi å hjelpe fattige ut av fattigdomsfella. Slik at vi får flere gode skattebetalere og innbyggere med kjøpekraft.

Fordi, fattigdom går i arv. Hvis mor/far må hente sin inntekt fra NAV, da er visst sjansene relativt store for at barna vil gjøre det samme. Må man så må man. 
Men blir man henvist til sidelinja allerede som barn - får ikke være med der andre barn er med, så tror jeg man mister perspektivet på mulighetene her i livet. Noen kommer seg ut av det og finner sin egen vei ut av fattigdommen. Men mange blir værende. Og vi får bare flere og flere fattige. Blant aleneforeldre, blant uføre, innvandrere og minstepensjonister. Og faktisk, lønn i enkelte yrker er blitt så lav, at folk ikke klarer seg med en jobb, men må ha to jobber. Hva da med de som ikke makter to jobber? Fordi de har barn? Fordi de ikke har helse til det? 
Synes nesten vi begynner å gå mot amerikanske tilstander her. Men, det er vel en ønsket politikk det da.

Men hva gjør vi? Jeg er aleneforelder og delvis ufør. Nnoen tror sånt er selvvalgt,  og at uføretrygd er noe du bare finner ut at du skal velge deg, men det kan jeg skrive under på at det ikke er - prøv å få kreft du, så skal du se hva som kan skje på kapasitetsfronten. Jeg sier "kan", for ikke alle blir rammet av senskader. Men uansett skade eller sykdom,  holdningene til uføre er begredelige. Og det er jo ikke så rart, når selv statsministeren står frem på tv og antyder at bare de uføre få lite nok penger så blir de nok friske skal dere se! Jeg er evig glad for at jeg har restarbeidsevne på 50-60%, det bærer inntektene mine. For uføredelen er noe stakkarslige greier. Og jeg skulle gjerne vært i stand til å jobbe 100%, med den lønna som følger med, samt pensjonspoengene som kommer på kjøpet. Og du tror dette er selvvalgt kjære Statsminister (skrives statsminister med liten eller stor S forresten???)?!
Men, vi klarer oss veldig bra, gutten min og jeg. Veldig bra. Bil kunne jeg kjøpe etter at jeg fikk en litt større erstatning for feilbehandling i helsevesenet. Leilighet kunne jeg kjøpe, fordi jeg var tidlig ute og i full jobb da den ble anskaffet. Så vi har det bra. Å være økonomisk uavhengig har vært og er viktig for meg. 
Men alle har det ikke bra i hverdagen. Og med årets statsbudsjett så vil vi nok heller ikke denne gang se noen endringer for fattigdomsgruppene.
Og ingen gidder finner frem fattigdomsstatistikken mer. Vi bare vet at den sikter mot nye høyder. Hvor mye, hva det betyr i praksis, se det orker ingen bry seg med. Bortsett fra ideelle organisasjoner og enkeltmennesker. Men, har man ikke politikerne med på laget, så forblir det slik det er i dag. Og kanskje enda verre for hvert år som går.

Over til noe helt annet. Nå skal jeg sette meg ned og lære meg om atomenes oppbygning, hvordan molekyler dannes, protoner, elektroner, ioner, bindingsstrukturer osv. Sønnen min skal ha kjemiprøve på mandag, og han trenger hjelp til å lære seg stoffet, også på hjemmebane. Og jobben med det, den er min.

PS godt gjort at du leste helt hit. Det er ikke så mange som interesserer seg for fattigdomsproblematikken i Norge i dag.

 

6 kommentarer

ramaelas

13.10.2017 kl.12:57

Fint innlegg, tror det er mange som interesserer seg for fattigdomsproblematikken, men mange er for feig til å skrive det du gjør nå. Takk for at du skriver dette og setter fokus på fattigdom i Norge.

Ha en fin dag videre <3

mayforsberg

13.10.2017 kl.13:14

ramaelas: Takk, det var en inspirerende kommentar. Ha du også en fin dag videre.

Runar

13.10.2017 kl.13:51

Jeg ser poengene dine, men her må man også selv ta litt ansvar.

1) Man velger selv å få barn.

Hvorfor skal folk uten barn betale ekstra skatt slik at folk som velger å få barn skal få mere penger? Er det rettferdig? Burde man ikke selv spare opp penger dersom man ønsker barn? Man vet jo at det er dyrt og koster ca. 1 million kroner per barn.

2) Om man har investert i en god forsikring så kan man bli ufør uten å tape så mye. Her kommer det bare an på hvor mye man vil bruke på forsikring.

3) Fattige kan fint gå på videregående/universitet siden dette er gratis. Man må jobbe kanonhardt for å få det til, men det går. Alle har de samme sjansene der så lenge de har den faglige kompetansen. Og utdanning er nøkkelen til å komme ut av fattigdom.

mayforsberg

13.10.2017 kl.14:16

Runar: Ja, i en ideell verden er det akkurat slik du sier. Men som jeg sier, stenges man ute fra barnsben av pga fattigdom, så er det jaggu ikke lett å grave seg ut av det der - hvis det er det eneste man kjenner.
Barn er fremtidens skattebetalere og de er fremtidens hender i feks eldreomsorgen, helsevesen osv, så vi trenger dem. Det er jo på sett og vis de uten barn som snylter, fordi det er de barna som settes til verden som skal ta seg av dem når blir gamle - da er det vel greit at de som velger å ikke få barn, er med på spleiselaget? Forsikringer er fint for friske folk. Prøv å få en forsikring om du har rusproblemer, har hatt alvorlig sykdom, har alvorlig sykdom. Og PS rusavhengighet regnes også som en sykdom av fagfolk. Men så kommer det jo gjerne ufaglærte som påstår de vet mer enn forskere på området og sier rusavhengighet er bare snakk om viljestyrke og sånt. De går det ikke an å høre på.

ramaelas

13.10.2017 kl.15:18

Runar; Nå kjenner jeg på meg at jeg blir skikkelig opprørt over din kommentar. Nå har det seg slik at når en først har fått barn, så har man jo dem, det er ikke bare å putte dem inn igjen liksom. For det andre, så har man som regel to inntekter når en får barn. Ikke alle som får barn alene vet du. For det tredje så kan ALLE bli syke, selv om de har barn og derfor bli uføre. Nå er det heller ikke alle som er født friske og de vil aldri få en uføreforsikring uten å måtte betale skjorten for det, om de i det hele tatt får en slik forsikring. Og noen oppdager som voksne at de ikke har en slik forsikring og skulle gjerne hatt det... Fattige kan fint gå på universitet og skoler, joda, jeg har faktisk en Bachelor grad med tilleggsutdanning, er blitt ufør pga hjerteproblemer ++, jobber litt utenom fordi jeg vil prøve å komme meg videre, men jeg vil påstå at jeg er fattig likevel. Så det er lov å ta hodet opp av sanden og tenke seg litt om, ikke minst er det lov å være ett medmenneske og ha litt empati for andre. Helt enig med May her, prøv selv, tror pipen får en annen lyd når du står i møkken til langt opp etter ørene...velkommen til å prøve! Nesten så jeg håper du faller ned fra den hvite hesten du sitter på en dag og får deg en på tryne...

Plok

13.10.2017 kl.17:13

Joda, fattigdom går i arv, og det samme gjør velstand og makt. Det er bare å sjekke forfedre til mange av dem som sitter i høye posisjoner i samfunnet. :) Det er ikke plass til alle på toppene, så om noen av de nederst skal få plass der, må en del av de andre pelle seg nedover.

Det er også faktum at INGEN av sidene i politikken ønsker å løfte opp de fattige. De babler masse om det, men det koker ned til gratis kjernetid for fattige barn, frikort til litt kultur og idrett. Familiene er like fattige. Det er mer penger som trengs, men det vil man ikke ha noe av....heller ikke kraftig skattelette til de med lavest arbeidsinntekt.

Du vet..det er ei kake, og skal de gi mer til de fattige ( det er faktisk ganske mange som sliter), så blir det mindre til de andre. Og sånt har svært mange mennesker store problemer med... :) Lite nestekjærlighet igjen. På den annen side kan jeg også forstå det, for antallet med vedvarende dårlig økonomi er økende. I tillegg er eldrebølgen med de høyere pensjonene begynt. Veldig mange skal ha veldig høye pensjoner etter hvert. Der tror jeg politikerne blir nødt til å endre på ting, skattlegge mer..det er ingen grunn til at pensjonister med høy pensjon skal slippe unna. De koster helsevesenet også mer og mer. Men det er noe politikerne ikke tør gripe fatt i, så istedet skal de høvle enda mer ned på "de elendige" , uføre, syke, folk på arbeidsavklaring, osv.

Skriv en ny kommentar

mayforsberg

mayforsberg

45, Oslo

Fra Øst-Finnmark, men bodd over halve livet "sørpå". Likevel - hjertet er der røttene er og det er hjemme, der nord under nordlyset og midnattssola! Uten tvil. Er mamma til en gutt født i 2003. Jeg er operasjonssykepleier av yrke, men jobber utenfor sykehusverdenen. Er veldig glad i naturen. Og dyr - og omsorg for dem, det setter jeg svært høyt. Man kan være indirekte med på dyremishandling om man går i pels! Det er min soleklare mening. Dyrene trenger pelsen sin selv. Og de som liksom lever av å fange dyr i feller hvor de står i timesvis og pines, de kan faktisk finne seg andre jobber. Er en slags introvert/utadvent person. Foretrekker mat over bål i skogen, fremfor flotte restauranter og vin av krystallglass. Foretrekker bortoverski fremfor nedover (har i grunnen gått lite på ski de siste årene, men det er pga lite snø overalt). Foretrekker Norge som ferieland fremfor alt der ute! Skulle gjerne bidratt mer i veldedighetsarbeid rettet mot fattige, hjemløse og rusmisbrukere. Men jeg kommer til kort. Skriver i perioder. Og i lange perioder skriver jeg ikke. Så jeg er ikke noen ihuga dedikert blogger. Begynte å blogge da jeg stadig tok meg i å skrive altfor lange statusoppdateringer på Facebook, til stor irritasjon for de jeg hadde på vennelista mi, tror jeg. Mye tekst fortjente en annen arena, følte jeg. Så derfor er jeg her.

Kategorier

Arkiv

hits