hits

Sovehjertene på fly er avslørt!!

Det var en gang jeg sånn småsvett spaserte nedover midtgangen i et fly - skulle på toalettet. Jeg var på vei hjem, etter et besøk i USA. Det var kveld eller natt eller dag, alt etter hvordan man så på dette med tid. 

Det som slo meg der jeg gikk nedover mot toalettet, var at svært mange sov! De satt der på sine økonomiseter og sov, med hauet bøyd bakover, en og annen hadde på seg en sovemaske...og de fleste hadde munnen på så vid vegg, at ja, selv et fly kunne parkert der inne et sted!!
At det er mulig, tenkte jeg - å ha så gode sovehjerter i dette her, støy og turbulens og elendige seter! Og jeg var dødsmisunnelig på alle disse sovehjertene!

For jeg selv, jeg fikk ikke sove. Jeg var smånervøs og trett. Fant aldri rett sittestilling for å finne ro. Sove med seteryggen i nittigrader fordi det satt en tometring bak meg som ville blitt invalid om jeg la seteryggen bakover!?
Nei, det med soving fikk jeg ikke til. Mens for hele resten av flyet så det ut som om det var det aller minste problemet i hele verden å få sove på disse setene som minnet mer om bussetene på 30 bussen i Oslo, enn på et fly som skulle fly oss i flere timer mot Europa. 

Og, det var jo ikke bare denne ene turen jeg skulle ha. Jeg skulle reise endel frem og tilbake over dette veldige havet da, i tiden som sto foran meg.
Og jeg gruet meg mer og mer for hver gang. Ikke bare på grunn av flyskrekk (som er blitt litt bedre), men fordi jeg ikke klarte å sove skikkelig, satt vondt og alt det der. Det ble så langtekkelig og ulidelig lenge å sitte slik. Mens andre sov! Og sov! Så jeg var stort sett alltid muggen som et gammelt brød og sur som ei megge, da jeg entret enten USA eller Norge. 

Men SÅ skjønte jeg det plutselig her en dag jeg gikk og tenkte på dette med hvor enkel en slik tur ville vært, om jeg bare fikk sove ordentlig!! Som disse andre reisende.
De som sitter der og sover med munnen på vid vegg, rett opp og ned, i timevis - de må jo være dopa på noe! For ingen sover så tungt og så lenge på et fly med seter laget av sponplater bekledd med litt skumgummi!! Eller hva de nå ikke er laget av - får sikkert kjeft av en eller annen flyseteekspert om han/hun leser dette, for at jeg kan være så utidig og harselere med hva flyseter består av. 

Så forrige gang jeg skulle over (i forrige uke), så fiksa jeg meg en resept hos legen med slike "ro-deg-nå-for-helsike-ned-medisin".
Jeg har prøvd det før, og ble ikke akkurat dopa vil jeg nå si, men sigen og dorsk i kroppen. Redselen var der, men jeg hadde liksom ikke krefter til å få panikkangst av denne ene tabletten. Men sovna, det gjorde jeg aldri. Ikke at det var så nødvendig, for dette var da snakk om kortere turer som fra Oslo til Kirkenes. Da var jeg bare kjemperedd og måtte tøyle angsten på en eller annen måte.

Men til USA er det betraktelig lengre reise enn til Kirkenes, så denne gang, denne gang hadde jeg en plan! Som jeg slett ikke innviet min bedre halvdel i! Han hadde bare meldt meg til flybesetningen så jeg ikke fikk reise i det hele tatt, tror jeg. Og hjem skulle jeg, uansett pokker hva!!

Så vi satt nå der på flyplassen i en slik lounge (som det ikke akkurat er vanlig at jeg sitter i, økonomiklassereisende som jeg som oftest er). Spiste mat og drakk brus. Og han drakk øl mener jeg å huske at det var. 
Kjæresten min visste at jeg hadde flyskrekkmedisin, så det var han inneforstått med! Men at jeg hadde planer om å ta ikke bare en tablett, men to, det visste han ikke noe om!  

Det siste jeg husker jeg sa til ham på flyet var, like etter at vi hadde tatt av, var:"Jeg skal ikke ha middag, bare desserten".
Så sovna jeg, og våkna i Reykjavik 6 timer senere! Desserten var servert, og tatt inn igjen. Salgsvogner var gått forbi både en og to ganger - og så jeg som skulle bruke opp mine 33 000 poeng på en klokke og noe annet nips. Jeg sov meg forbi alt. Med sovemaske på...og garantert med en sånn der usjarmerende åpen munn, som om man ser "ny-død" ut (alle som vet hva hakebind er, vet hva jeg mener). 

Så, det er altså dette folk holder på med når de klarer å sove seg igjennom turbulens, elendige seter, flystøy, evindelig informasjon over høytalerne, ja til og med igjennom landinger! 

Nå skal ikke jeg til USA på aldri så lenge, det ble fem turer det siste året, og det var på siste tur jeg knakk sovekoden!

Men, denne metoden bruker jeg aldri verden om jeg reiser alene! Det tør jeg ikke! For blir det flykrasj (gudforby og ti kniver i hjertet og alle fingrene til Gud osv), så skal jeg klare hoppe ned den der sklia for egen maskin, og ikke bare bli slengt ned av fremmede folk som ser på det som sin plikt å tømme flyet! 

Og nå er jeg blitt så flink å fly at jeg ikke trenger "ro-deg-for-helsike-ned-medisiner" på korte turer mer. Men de lange, de klarer jeg bare ikke å sitte i time etter time,  våken og smårett. Med vond rygg og masse sovende folk rundt meg. Så det blir enten å aldri reise lenger enn to timer vekk, eller en 'nær-narkose" på meg heretter! 

 

 

 

Én kommentar

Unni

13.06.2018 kl.10:24

Jeg sovner også lite på fly. Nå har jeg ikke reist så langt som du har da...😊

Skriv en ny kommentar